På Øya Bygård kan du oppleve en visualisering av et økologisk kretsløp i jord- og hagebruk – fra jord til bord og til jord igjen. Er kretsløp handler om hvordan næringsstoffene i naturen går i sykluser, og er et viktig utgangspunkt hvordan vi mennesker kan sørge for at vår matproduksjon samhandler med naturen.
Steg 1 – Jordforbedring: tang
Hos oss starter kretsløpet med å ta utgangspunkt i en av havets største næringsressurser: tang og sjøgress. Gjennom hele vår jordbrukshistorie har tang og sjøgress vært viktig til bruk som jordforbedring, og i kystnasjonen Norge har det rett og slett vært en svært tilgjengelig næringskilde. Tøyen Hovedgård hadde løyve til å plukke tang i Bjørvika, og dette har kanskje vært en av grunnene til navnet Tøyen som betyr “fruktbar jord”.
Tang er en svært næringsrik biomasse med en bred sammensetning av næringsstoffer. Både nitrogen, karbon, fosfor og svovel finnes det høye verdier av i tang, ettersom hvilken type det er. Og i tangmjøl fremstilt av grisetang finnes over 60 forskjellige mineraler og sporstoff, og 13 forskjellige mineraler.
På festivalens dag én skal vi lage vårt eget tangmel som er veldig fint å blande inn i jorden som jordforbedrer. Og for å gi mer faglig innsikt i temaet har vi invitert Kirsty McKinnon fra Bioforsk på besøk til på Bygården. Hun har forsket på tang og sjøgress til bruk i storskala jordbruk. Les et intervju vi har gjort med henne her.
Steg 2 – Dyrking: sesong og vekstskifte
Neste steg i krestløpet vårt er dyrking. På Bygården finner du en liten hage som har vært dyrket spesielt for festivalen. Det er mange viktige prinsipper som ligger til grunn for økologisk dyrking, blant annet null bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel, vekstskifte, naturlig frøforedling med mer.
I Norge har vi veldig definerte sesonger og dette medfører at vi ikke har tilgang på alle grønnsaker året rundt. Det er begrenset når vi kan få tak i blomkål og brokkoli og salater, mens poteter og andre rotgrønnsaker lett lar seg lagre, så det kan man få tak i hele vinteren igjennom. Dette blir ekstra tydelig i økologisk produsert mat. Vår gjest på dag nummer to, Pierre Sachot fra gården Alm Østre vet mye om vekstskifte og sesonggrønnsaker, og vil snakke om dette under festivalen. Les et intervju vi har gjort med han her.
Under krigen minket mattilførselen betraktelig, og det var stor fare for matmangel. Derfor valgte man å dyrke mat, spesielt poteter i nærmest alle parker i Oslo. Tøyen Hovedgård hadde da allerede vært botanisk hage i 130 år, men man valgte å bruke alle arealene i hagen til å dyrke potet. Vi har derfor dedikert en av kassene våre til bare potet.
I vår lille hage har vi benyttet oss litt av permakultur, som innebærer å skape systemer som etterligner naturens egne “design”. Blant annet innebærer dette at planter påvirker hverandre på forskjellige måter – samplanting. For eksempel er kål, løk og salat fine planter sammen, mens solsikker og poteter fungerer ikke sammen i det hele tatt.
Steg 3 – Spise: fermentering av grønnsaker
Hvordan kan man ta i bruk den avlingen man får, uten å måtte bruke alt på en gang? Det er jo ikke alt som lar seg lagre like bra i kjellere og kjøleskap. Steg tre i vårt kretsløp handler derfor om fermentering av grønnsaker, en måte å enkelt konservere avlingene våre på. Det er samtidig en måte å framstille nye smaker på og bakterier som er viktig for tarmfloraen, samt gjøre næringsstoffene enda mer tilgjengelig for kroppene våre.
Fermentering handler om å starte en kontrollert nedbrytningsprosess ved å legge grønnsaker i saltholdig vann. Dette gjør at melkesyrebakterier, som allerede “bor” i grønnsakene, får ekstra bra levekår og ingen konkurrenter og begynner å gjære sukkerstoffene i grønnsakene. Dette skaper helt nye bakteriekulturer som er kjempebra for tarmfloraen vår, og som gjør at grønnsakene kan holde seg i månedsvis, ja til og med år.
På Tøyen har det i de siste tiårene blitt en svært mangfoldig, flerkulturell befolkning. Mange forskjellige mennesker fra alle verdens hjørner har bosatt seg på Tøyen, og det er nærmest garantert at alle disse menneskene har med seg en eller annen tradisjon for å fermentere grønnsaker og andre matvarer.
Vi får besøk av Britt Kornum og Eva De Moor som skal ha en praktisk demonstrering av hvordan fermentere grønnsaker. Sammen med et smaksverksted hvor man kan smake på forskjellige oppskrifter. For det er ikke bare sunt – det smaker også kjempegodt!
Steg 4 – Avfall og gjenbruk: høns
Et kretsløp handler om å gjenbruke det som skapes av avfall på nytt. Det finnes mange måter å gjøre dette på, og kompost er en av de viktigste metodene, som bryter ned biomasse til ny jord. Mange sverger også til husdyr som en viktig måte å skape kretsløp på.. Tradisjonelt sett var dette den enkleste metoden for jordforbedring man hadde, som har vært helt essensielt for jordbruket i Norge.
På Øya Bygård får vi den fjerde og siste dagen besøk av noen levende kompostmaskiner – høner. Hønsehold er en kjempefin måte å bli kvitt matavfallet sitt på – de spiser nærmest alt mulig. I tillegg produserer de egg, og også kjøtt hvis man vil ha det. Og ikke minst – matavfallet ut på andre enden som eksepsjonelt bra gjødsel.
Høns er i stor grad mulig å holde i byen, og det er flere som har begynt med dette, og ønsker å gjøre det. Vi besøk av Annikken Rustad Jøssund den siste dagen under festivalen. Hun har holdt høns i byen i seks år, og kommer for å dele sin kunnskap om hvordan man kan gjennomføre dette hvis man er interessert.
Hvorfor Økologisk?
Økologisk matproduksjon er et viktig verktøy for å skape et mer bærekraftig samfunn. Det er et komplekst system som bygger på samspill med, og respekt for natur, jord, dyr og planter. Hovedprinsippene er null bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Sertifiseringsordningen til Debio bygger også på mange andre elementer som legger grunnlaget for all maten som serveres på Øya Festivalen. Dersom du er interessert i å lære mer om økologisk mat, kan du ta en titt her.